Fire ord som er postitivt ladet for de aller fleste. Kobles disse fire ordene sammen får de enda større kraft.
Kvalitet.
Til tross for at kvalitet er blitt et nøkkelord i styringen av offentlig sektor, er det i seg selv et innholdsløst begrep. Ofte kan det være ulik oppfatning om hva som skal legges til grunn når kvalitet skal vurderes. God kvalitet i industriell produksjon er ikke nødvendigvis det samme som god kvalitet for en offentlig virksomhet som f.eks. skole.
Det er forskjell på å produsere spiker og å bidra til at et ungt menneske utvikler kunnskap og holdninger. Likevel er det offentlige virksomheter som har valgt å plagiere industrielle kvalitetskonsepter som TQM og ISO-9000.
I denne bloggen vil vi prøve å gi innhold til kvalitetsbegrepet, spesielt for skolesektoren. Hvis man ønsker at kvaliteten i skolen skal øke bør man være tydelig på hva som skal økes – og også på hva som skal reduseres.
Noen forskere mener at kvalitetsbegrepet er blitt for teoretisk og vanskelig å håndtere. De stiller spørsmålet: Hvorfor bruke ordet kvalitet når det egentlig er måloppnåelse det hele handler om?
Når du ikke målene dine, kan du ikke fortsette med å gjøre det samme som før. Når du målene dine, vil du sette deg nye mål, og da kan du heller ikke gjøre det samme som før.
Det er her innovasjon kommer inn.
Innovasjon.
En innovasjon må representere noe som både er nytt og ikke minst nyttig for brukerne.
Forskere mener at vi i Norge definerer innovasjon på en måte som ekskluderer for mange, og at innovasjon er mye mer enn nyskapning i næringslivet som ofte har vært preget av
kontrollhensyn (lukket innovasjon).
Internasjonalt er åpen innovasjon nå en voksende trend med brukerorientering, samarbeid og deling som viktige stikkord. For å sikre samordning og fremdrift i en åpen innovasjonsprosess foregår arbeidet ofte på en felles innovasjonsplattform.
Fornyelse og nyskaping er nøkkelen til all vekst. Derfor er innovasjon viktig også for det offentliges evne til å kunne løse oppgaver i samfunnet.
Offentlig virksomhet er i stor grad tjenesteorientert, og åpen innovasjon er godt tilpasset tjenesteinnovasjon.
Derfor mener vi at åpen innovasjon er velegnet for fornyelse og nyskapning i offentlig sektor generelt og spesielt for skolesektoren.
Økt brukerorientering, samhandling og kunnskapsdeling vil gi skolene en bedre
innovasjonsevne, og som igjen gir bedre kvalitet i skolen.
Det er bedre å samarbeide om å finne de nye grepene og hjelpe hverandre med
å hente ut effekten av disse (nytte) slik at skolen og elevene kan nå sine mål.
I denne bloggen kan du lese og delta i diskusjon om hvordan en åpen innovasjonsplattform kan bidra til å skape bedre kvalitet i skolen.
Utvikling.
“Konstant utvikling er livets lov, og de som alltid prøver å opprettholde sine dogmer står i fare for å låse seg fast i falske posisjoner.” (Mahatma Ghandi).
De fleste er vel enige i at skolesektoren må utvikle seg i takt med et samfunn i konstant utvikling. Utviklingen i skolesektoren har vært preget av mange nasjonale reformer og nasjonalt orienterte utviklingstiltak. Den enkelte skoleeier og skole må i tillegg også utvikle seg ut fra egen situasjon og i takt med sitt lokalsamfunn.
Kommer skolen i uttakt med uttakt det samfunnet den er en del av, vil utviklingsbehovet øke tilsvarende og medføre økt risiko, økte kostnader og økt ressursbruk.
Hensikten med utvikling er å forbedre seg - å kunne nå høyere mål. Paradoksalt nok kan utvikling gjennom store skippertak medføre store utviklingskostnader og gi en lavere måloppnåelse.
“To innovate is not to reform” (Edmund Burke) gjenspeiler at utvikling og nyskapning helst bør utføres i mange små skritt.
“Lærende organisasjon” (Peter Senge) gjenspeiler det samme og er et begrep knyttet til utvikling av organisasjoner. I en lærende organisasjon praktiseres fem displiner. De fire
første er personlig mestring, mentale modeller, felles visjon og gruppelæring. Den femte disiplinen ser de fire første disiplinene i sammenheng og fokuserer på systematisk tenkning og helhetsperspektiv.
Kollektiv utvikling gir ofte et godt grunnlag for bedre måloppnåelse, men er samtidig en krevende prosess.
I denne bloggen vil vi drøfte temaer innen utvikling og se nærmere på hvordan en felles innovasjonsplattform kan bidra til å utvikle lærende organisasoner.
Engasjement.
All utvikling bør være brukerstyrt. Det er brukeren som avgjør måloppnåelsen og derved også kvaliteten i skolen.
Ontario er den største regionen i Canada med ca 5.000 skoler og i overkant av 2 millioner elever hvorav hver fjerde er minoritetsspråklig. Selv om omfanget er større, er ikke skolebehovet i Ontario ulikt Norges. Ulikt er derimot at Ontario er en “strong performer” innen skole, også i internasjonal sammenheng. Hvorfor er de det?
Ontario har i flere år drevet systematisk lokal utvikling av skolen, med utgangspunkt i nærmiljøet og ut fra samme tenkning som den femte disiplinen for lærende organisasjoner.
Å skape engasjement er førsteprioritet for utviklingsarbeidet. Uten engasjement fra alle som påvirker skolens resultater vil ikke målene nås. I Ontario er det å dele ansvar og beslutninger en hjørnestein for vellykket planlegging av hvordan skolen skal forbedre seg.
Å involvere bredt er krevende i seg selv. Å skape engasjement og forpliktelser hos de involverte er enda mer krevende. Vi vil gå dypere inn i disse temaene, prøve å trekke ut essensen av hva vi kan lære av Ontario og andre “strong performers” og se på hvordan dette kan videreføres i innovasjonsplattformen.
