Nettopp fordi vi som mennesker er ulike, så trenger vi også undervisning som er tilpasset. KrFU ønsker en skole der elevene får større frihet og større muligheter til å påvirke sin egen skolehverdag. Vi tror at det er elevene som vet best hvordan skolen bør utvikle seg. Eleven som bruker er faktisk viktigst.

Mer makt til elevene

Skolen er elevenes arbeidsplass. Og elevene må ha mulighet til å være med å utvikle sin egen arbeidsplass. I KrFU tror vi at større innflytelse vil øke elevenes læringsmotivasjon og ansvarsfølelse for egen læring. Elevens rolle i skolen skal ikke være redusert til å være mottakere, men elevene må tas på alvor som viktige bidragsytere.

Undervisningen er til for at elevene skal lære og derfor må elevene også ha rett til å gi tilbakemelding gjennom evalueringer. Elevene må også ha muligheten til å delta i i der beslutninger om skolen tas. Og elevrådene må få bedre økonomi slik at de har mulighet til å kunne gjøre noe positivt på skolen og ikke bare blir et rådgivende organ.

Bedre skolemiljø

KrFU er opptatt av å skape et bedre skolemiljø for elevene. Vi tror at elever som har det bra lærer mest og best. Alle elever skal ha krav på en trygg og utviklende arbeidsplass og et godt skolemiljø. Det hjelper ikke å ha en skole med godt faglig innhold dersom elevene ikke trives. For KrFU er det et viktig mål at ingen skal utsettes for mobbing og at det må utøves null-toleranse for nettopp dette.

For KrFU er det viktig å drive skape trivsel og et godt skolemiljø, forebygge helseproblemer både psykisk og fysisk og ikke minst utruste elevene til å ta de rette valgene for fremtidig utdanning og karrierevalg. Derfor er det på tide å rette fokus og satse på en bedre skolehelsetjeneste, miljøarbeid og rådgivningstjeneste. Elevene har krav på et helhetlig tilbud som tar hele mennesket på alvor.

En skole for den enkelte

KrFU ønsker en utdanning som er tilpasset den enkelte elev. Der man blir møtt med undervisningsmetoder som passer den enkelte og der en ser helheten i menneske. KrFU tror det må være støtte fleksibilitet for å gjøre skolehverdagen bedre rettet inn mot praktisk læring for de som ønsker det.

KrFU vil gjøre rådgivningstjenesten bedre slik at alle får mulighet til å ta et valg for fremtiden basert på kunnskap om hva som måtte passe hver enkelt best. Samtidig tror KrFU det er viktig å kunne få prøve seg i arbeidslivet gjennom skolegangen. Entreprenørskap og elevbedrifter er viktig for å gjøre skolen mer mangfoldig.

Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning

KrFU mener at god kvalitet på høyere utdanning er en forutsetning for at Norge skal kunne opprettholde og utvikle velferdssamfunnet videre. Utdanningssystemet skal tilføre landet kompetente fagfolk og det skal bidra til nytenking og verdiskapning innen næringslivet. Det skal gi oss kunnskaper om andre folk, språk og kulturer som gjør det mulig å samhandle på tvers av landegrensene. Men samtidig har høyere utdanningsinstitusjoner en verdi i seg selv, i det at det utvikler mennesker og dekker behovet for kunnskap.

Alle skal ha rett til kunnskap og dermed til å ta høyere utdanning. Muligheten til å gjennomføre ønsket utdanning må derfor være like god for alle uansett sosial, geografisk eller etnisk bakgrunn, og uavhengig av kjønn, alder og funksjonsnivå.

Ingen studenter er like. Mangfoldet studentene representerer er en stor verdi i seg selv. Alle har ulike forventninger og ønsker til sin utdanning. Derfor må det også være mulighet for variasjon og fleksibilitet i studieløpet. Det er viktig for samfunnet at befolkningen tar høyere utdanning, derfor må samfunnet sørge for at utdanningen ikke blir en økonomisk belastning for studentene. Studenter må få studiestøtte som det er mulig å leve av samtidig som andelen stipend bør være 50 %.

Studentvelferd

Det er viktig å sikre gode forhold for studentene i deres studiesituasjon. Først og fremst har studenter krav på et godt arbeidsmiljø. En student trenger å få mest mulig ut av studiene, men da må også forholdene på studieplassen være bra. KrFU mener at alle universiteter og høgskoler skal ha en helsetjeneste der studentene kan ha tilgang til psykolog- og legetjenester, fordi dette vil gjøre arbeidssituasjonen til studentene bedre. Samtidig må det være en god rådgivningstjeneste som studentene kan benytte seg av, slik at ferdig utdannede studenter kan få karriereveiledning. KrFU ønsker at det bygges flere studentboliger til en rimelig pris tilpasset studentene. Alle studenter som har behov for barnehageplass må få tilbud om det. Vi må tilrettelegge for at det er mulig å kombinere studier og barn.

Utenlandsstudier

I KrFU mener vi at internasjonalisering må være en selvfølgelig del av høyere utdanning. Økt kontakt og utveksling med andre land er viktig i den globaliserte verden vi lever i. Utveksling har en egenverdi gjennom økt kultur- og språkforståelse. For at flest mulig skal ha mulighet til utveksling må det være god økonomiske støtteordninger og fleksibilitet i valg av studiesteder. Men ikke minst er det viktig å legge til rette for at flere utenlandske studenter skal kunne komme til Norge.

Hvilken effekt har timetallsøkningen på elevenes læring?

Fremtrendene skoleforskere bekrefter at flere timer er veldig dyrt og har minimal effekt. KrF har de siste årene bedt regjeringen om forskningsresultater som viser at flere timer gir bedre læring, uten å få det. Dette bekreftes også i land utenfor Norges grenser. Et eksempel er Finland, som scorer best på PISA-undersøkelsene, men skolen fortsatt har færre timer enn Norge.

Hva får en for 1 mrd kroner hvert år i skolen?

1724 flere lærere kunne blitt ansatt i grunnskolen, eller 4000 lærere kunne fått etter- og videreutdanningstilbud tilsvarende 30 studiepoeng hver i løpet av et år.

Hjem og Skole

Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og har rett til å velge opplæring for barna sine. Samarbeidet mellom hjem og skole må styrkes. Skolens arbeid for et positivt læringsmiljø og konkrete tiltak mot alle former for mobbing og diskriminering skal ha høyeste prioritet.

En god offentlig skole med frittstående alternativ
Den offentlige skole må oppleves så trygg og god at den er det naturlige valg for de fleste foreldre. Frittstående skoler er et supplement og alternativ til den offentlige skole. Husleietilskudd for de frittstående skolene må videreføres.

En skole som ser alle elevene
KrF vil ha et spesielt fokus på elever som av ulike grunner sliter i skolen. Systematisk arbeid både med kartlegging, forebygging og problemløsende tiltak skal styrkes. KrF vil ha mer fokus på praktisk arbeid og praksisrettet teori og tilføring av ressurser for å kunne møte utfordringene. Skolen må se og verdsette alle elever, og det er et mål i seg selv at alle elever opplever å lykkes med noe. Skolen må tilrettelegge både for praktisksterke og teoristerke elever.

KrF vil:

• øke lærerressursene i skolen slik at lærerne skal ha mer tid til elevene.
• at det utvikles mentorordninger for å gi nyutdannede lærere veiledning og oppfølging.
• sikre tilpasset opplæring til hver enkelt elev, inkludert spesialundervisning for de med spesifikke vansker, for eksempel dysleksi.
• at arbeid mot mobbing, voldsbruk og diskriminering må innarbeides i skolens undervisning på alle trinn.
• innføre et uavhengig mobbeombud.
• sikre en fornyelse av ungdomsskolen med blant annet bedre tilpasset opplæring, mer praktisk innhold og større muligheter for fordypning.
• at rådgivningstjenesten og samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående skole må styrkes.
• beholde og ved behov utvide ordningen med rentefrie lån til kommunene til vedlikehold av, og bygging av, nye skolebygg.
• innføre en frafallspott sentralt som skoler, kommuner, fylkeskommuner og andre kan søke tilskudd til gode prosjekter for å hindre at elever dropper ut av skolen.
• sikre retten til å starte friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn, som et alternativ til offentlig skole
• sikre en skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet både i grunnskole og videregående skoler.

- Hvorfor kjemper KrF for retten til å starte friskoler?

KrF:  Foreldre har rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene vi som nasjon har forpliktet oss på. De tekniske fagskolene, folkehøgskolene, kunstskolene og bibelskolene er svært verdifulle utdanningstilbud fordi de bidrar til en generell kompetanseheving i samfunnet og styrker den enkeltes personlige utvikling, modning og etiske bevissthet. Sammen med de private høyskolene har de en sentral plass innenfor høyere utdanning. KrF vil arbeide for å sikre disse utdanningstilbudene gode vilkår.

FpU ønsker en skole som setter den enkelte elev i sentrum. FpU mener den sosialdemokratiske enhetsskolen har bevist at den ikke evner å gi elever læring basert på elevens individuelle forutsetninger. Det er dessuten et paradoks at vi bruker mest penger på skole i verden, men at vi ligger i verdensbunnen når det gjelder prestasjoner.

Enhetsskolens målsetting er at alle elever skal bli like, lære det samme og lære like mye. FpU mener dette er helt feil utgangspunkt, og vil derfor erstatte dagens enhetsskole med en frihetsskole. En frihetsskole betyr ikke at alle elever skal ha frihet til å gjøre hva de vil, men vi vil ha fritt skolevalg, frihet for den enkelte skole til å organisere undervisningen, frihet til å evaluere lærerne og frihet til å bytte skole om du ikke er fornøyd med den skolen du går på.

FpU ønsker en helt annerledes skolemodell enn den som eksisterer i dag. I dag er det et problem at dårlige offentlige skoler fortsetter å eksistere fordi det offentlige bestemmer at de skal eksistere. Hadde en klesforretning eller matvarekjede gitt så dårlig service og resultater som mange skoler gjør i dag, ville de vært konkurs for lengst. FpU mener dette er feil at skoler ingen er fornøyd med skal fortsette å eksistere fordi det offentlige har monopol på skoledrift.

FpUs alternative skolemodell kan kort beskrives slik:

Alle skoler skal gjøres om til selveiende, selvstyrte institusjoner som står frie til å utvikle et pedagogisk og faglig særpreg, og profilere seg med egne fordypningsfag. Finansieringen av skoleplassene skal skje gjennom en betaling per elev, stykkprisfinansiering, der den enkelte elev og foreldrene selv bestemmer hvilke skoler de vil benytte. Skolene kan imidlertid ta skolepenger for å dekke kostnader som overstiger stykkpris. Opplæringen konsentreres om visse basisfag, og mindre sentrale fag, som sidemål, gjøres om til fag den enkelte velger etter eget ønske. Det obligatoriske pensumet i grunnskolen skal inneholde kunnskap i fagene norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. I den videregående skole skal alle fag være valgfrie. Det skal avlegges eksamen i alle fag innen dette obligatoriske pensumet etter avsluttet grunnskole. Disse eksamenene utarbeides av det offentlige, og vurderes i form av karakterer.  Skolene avgjør selv om elevene skal avlegge eksamener utover dette. Det arrangeres nasjonale prøver for å kartlegge nivået ved den enkelte skole samt for å veilede eleven om styrker og svakheter i forhold til skolegjennomsnittet.

FpU ønsker at teoripensumet på yrkesfaglinjer skal være lavere enn i dag. Vi ønsker også å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, en såkalt lærlingskatt, slik at det blir mye billigere for bedrifter å ansette flere lærlinger.

FpU vil:
■Innføre valgfritt sidemål
■Innføre fritt skolevalg
■Ha mer differensiert undervisning
■Stille større krav til lærere og skoleledere
■Sparke udugelige lærere
■Innføre lærerevaluering
■Ha mindre teori på yrkesfag
■Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger

FrP vil
• Likebehandle offentlige og private skoler økonomisk.
• Sikre et godt arbeidsmiljø for elever og lærere ved å fokusere mer på ro, orden, disiplin og klasseledelse.
• Innføre et skolemåltid i grunnskolen, og utvide skoledagen med flere timer basisfag og fysisk aktivitet.
• At hver elev skal ha en individuell utviklingsplan for å sikre tilpasset undervisning og godt samarbeid mellom hjem og skole.
• Innføre karakterer i alle grunnleggende fag fra femte klasse.
• Innføre fritt skolevalg.
• Gjøre skriftlig sidemål valgfritt.
• Ha mindre teori på yrkesfagene. Slik kan de praktisk anlagte elevene – og ikke bare de teoretisk flinke – også ha nytte av skolen.
• Innføre lærerevaluering. Elever og foreldre bør få evaluere lærere, utdanningsopplegg og arbeidsmiljø på skolene.
• Gi private høyskoler samme vilkår som offentlige høyskoler.
• Belønne effektive studenter gjennom studiefinansieringssystemet ved at deler av studielån konverteres til stipend dersom studiet blir gjennomført på normert eller kortere tid.
• Øke grensen for hvor mye studenter kan ha i inntekt og formue før det går utover stipendandelen.
• At SFO-tilbudet skal være et selvfinansierende tilbud om barnepass.

Eleven i sentrum

Unge Venstre vil ha en tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Skolen må dyrke forskjellene mellom elevene og ikke ha som mål at alle skal gjennom det samme på samme tid. Dette innebærer at elever som ikke har nådd det nivået som forventes ved slutten av et skoleår, skal tilbys å ta ett eller flere fag om igjen på det samme klassetrinnet. Elever som ligger i forkant av læringsmålene skal tilbys undervisning på et høyere nivå. Unge Venstre vil åpne for at klassene skal kunne deles inn etter ferdighet i stedet for bare alder.

En elev som gis tillit tar ansvar. Det er eleven som vet hva som motiverer og inspirerer, og eleven skal sammen med lærer og foresatte finne hvilke arbeids- og vurderingsformer som gir best utbytte og som best reflekterer elevens kompetanse. Spesielt i videregående opplæring må eleven ha innflytelse over skolehverdagen gjennom elevråd og deltakelse i skolestyrer. Unge Venstre vil at elevene skal evaluere lærernes innsats som faglærer, motivator og evner til individuell oppfølging av elevene. Det skal stilles strengere krav til elever i videregående skole når det gjelder dokumentering av fravær og brudd på ordensreglement enn hva tilfellet er i dag.

Retten til å fullføre videregående skole skal gjelde alle uansett alder. Å ramle ut av videregående skal ikke være til hinder for muligheter senere i livet.

Unge Venstre vil:

• Gi elever større innflytelse på skolehverdagen gjennom elevråd og skolestyrer
• Sørge for at alle elever blir utfordret faglig
• La eleven få gi sine synspunkter på opplæringen gjennom lærerevalueringer
• At alle skal ha rett til å gjennomføre videregående skole hele livet
• Åpne for at klassene blir inndelt etter ferdighet i stedet for alder der dette er naturlig

Lærere

En skole blir aldri bedre enn sine lærere. Læreren er fundamentet i skolen. Ressursene må i dag prioriteres for å øke lærerkompetansen fremfor å oppnå andre mål i skolen. For å tiltrekke flere dyktige lærere må lønn og status økes. Lærere skal kunne forhandle individuelt om lønn, og gode lærere må belønnes. Skoleledere må ha videre fullmakter enn i dag til å kunne si opp lærere som ikke fyller relevante krav. Lærere må sikres bedre muligheter til etterutdanning.

Undersøkelser har vist at en betydelig andel av norske lærere ikke har noen faglig fordypning i sine fag. Dette gjelder spesielt matematikk og naturfag, som er fag der lærerens kompetanse har svært mye å si for elevenes utbytte.

Lærere skal ha pedagogisk, metodisk og faglig kompetanse for å kunne undervise, og dette vil Unge Venstre sikre gjennom å gjøre lærerutdanningen 5-årig. På 8. til 10. trinn i grunnskolen og i videregående opplæring skal lærere ha minst 60 studiepoeng i fag de underviser i. Dette gjelder ikke for yrkesrettede fag, der praktisk fagkompetanse er mer relevant enn høyere utdanning. Lærerne må ha frihet til å legge opp undervisningen til sine elever.

Struktur og organisering

Unge Venstre ønsker å gi større grad av uavhengighet til hver enkelt skole. Skoleledelsen skal gis ansvar og holdes ansvarlig for skolens resultater. Utfordringene i skolen løses lettere gjennom gode organisasjoner med dyktige skoleledere. Mange skoleledere mangler tilstrekkelig kompetanse når det kommer til å lede moderne kunnskapsvirksomheter. Skoleledere må i likhet med lærere belønnes for sin innsats og få tilbud om videre- og etterutdanning. Økonomisk og akademisk frihet er nødvendig for at skolene skal kunne utvikle seg på en best mulig måte.

Den offentlige støtten til skoler skal være basert på elevtall. Videregående skoler må også motta fagtilpasset finansiering.

Privat- og friskoler

En friskole er en privateid skole med offentlig finansiering. Unge Venstre vil likestille friskoler med offentlige skoler. Det skal ikke være mulig å ta skolepenger på skoler med offentlig finansiering.

Friskoler skal ha mulighet til å gå med profitt. Dette hindrer dagens uheldige praksis med skjulte gevinster gjennom kjøp fra egne selskap. Profittmotivet er viktig for å engasjere mennesker samt sikre effektiv bruk av ressursene som blir tildelt. Åpenhet og konkurranse mellom skoler vil forhindre at friskoler kan ta et uheldig stort utbytte.

For å gi elever mulighet til å ta et velinformert valg mellom forskjellige skoler, må det være full åpenhet om eierskap, finansiering, og skolens pedagogiske og finansielle resultater. Friskoler som ikke oppfyller de krav det offentlige stiller bør fratas konsesjon, og være erstatningspliktige for de midler de er blitt tildelt.

En privatskole er en skole som ikke mottar offentlige midler. Staten må fortsatt stille visse minstekrav til innholdet i opplæringen, men privatskolene skal ellers være fullstendig uavhengige.

Friskoler og privatskoler kan fungere som pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, men det er også viktig at det offentlige stimulerer til nyskapende prosjekter, som for eksempel F21-modellen.

Skolevalg og opptak

Eleven skal ha frihet til å søke seg inn på den skolen han ønsker uansett skolenivå. I grunnskolen skjer dette i samråd med foresatte. I dag mangler mange rådgivere i grunnskole og den videregående skolen den nødvendige kompetansen som kreves for å kunne veilede elevene på en god måte, som igjen går utover elevenes karrierevalg. Unge Venstre ønsker derfor å styrke rådgivningstjenesten, og sørge for at alle rådgivere har den faglige tyngden som behøves.

Fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser er nødvendig for å sikre at elevens interesser ivaretas. Dette bør kombineres med oppretting av temaskoler der skoler kan spesialisere seg innen bestemte fagområder og få særlig høy kompetanse på disse. Dermed gis elevene mulighet til å velge skole på grunnlag av interesser og faglige evner.

Alle skoler skal ha rett til å benytte egne faglig relevante opptakskrav og -prøver.

Innhold i skolen

Basisferdighetene definert i Kunnskapsløftet er evnen til å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig; å kunne lese og regne; og å kunne bruke digitale verktøy. Disse skal tilegnes og utvikles gjennom hele skoleløpet. I tillegg mener Unge Venstre at de kreative og estetiske evnene er en basisferdighet som fungerer som et premiss for skaperkraft på mange nivåer. Norsk og matematikk må også vektlegges tyngre enn andre fag.

I en globalisert verden må fremmedspråkopplæring tillegges stor vekt. Unge Venstre vil at engelsk skal innføres i skolen så tidlig som mulig, og at alle elever skal lære et andre fremmedspråk fra mellomtrinnet. Skolen må legge vekt på å rekruttere kompetente lærere i ulike fremmedspråk, også asiatiske språk.

Forskning viser også entydig at morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever bidrar til bedre språkforståelse og økt norskkompetanse. Det mangfoldiggjør også språktilfanget i Norge og øker kulturforståelsen. Unge Venstre vil sørge for en best mulig opplæring med mål om at alle elever med fremmedspråklig bakgrunn skal bli tospråklige.

Sidemålsopplæring skal fremdeles være en viktig del av norskfaget. Forståelse for begge målformer må integreres i opplæringen tidlig (flyttet), og begge målformene må i større grad integreres i andre skolefag enn norsk, slik at elevene blir eksponert for begge målformer gjennom hele skolegangen.

Skriftlige innleveringer som vurderes både for faglig og skriftlig innhold bør i større grad benyttes som vurderingsform også i andre fag enn norsk.

Læringsmiljø

Mange elever opplever å få skolehverdagen ødelagt på grunn av mobbing og vold. Den konfliktforebyggende innsatsen i skolen må økes, spesielt på ungdomstrinnet. PP-tjenesten og det holdningsskapende arbeidet mot mobbing må styrkes. Både mobbere og mobbeoffer må få tilrettelagt oppfølging. Skoler må kunne søke støtte til anti-mobbetiltak. Dersom en konflikt ikke lar seg løse på annen måte, skal det være mobberen og ikke mobbeofferet som må omplasseres.

Ungdom forstår hverandre bedre og oppnår lettere tillit i elevmiljøene enn voksne, og er derfor en ressurs som må utnyttes i det volds- og konfliktforebyggende arbeidet. Unge Venstre vil opprette en frivillig tjeneste hvor ungdom kan verve seg til å drive miljøarbeid på skoler, etter modell fra Siviltjenestens VOKT-prosjekt.

Arbeidsro og læringsmiljø i klasserommet er utfordringer for skolen. For at læreren skal respekteres må hun ha faglig tyngde, men også autoritet. Læreren må kunne håndtere bråk og uro, og ha sosialpedagogisk kompetanse. Pedagogikkdelen av lærerutdanningen må reflektere dette. Elever må møte reaksjoner ved brudd på skolens reglement.

Unge Venstre vil at alle elever skal evaluere læringsmiljøet hvert år.

Vurdering

Alle skoler som mottar offentlig støtte skal avholde nasjonale prøver for bestemte årstrinn ved begynnelsen av skoleåret. Resultatene fra disse prøvene må anonymiseres og offentliggjøres for å sikre at samfunnet får god informasjon om skolens standard og slik at elevene kan ta veloverveide valg når de skal velge skole. Dette vil i tillegg være et viktig verktøy for skoleledelsen. Testene vil vise eventuelle forbedringer hos elevene, noe som spesielt kommer skoler med svakere elever til gode.

Karakterer innebærer en form for standardisering som er lett å måle, men som ikke i stor nok grad stimulerer til fri tenkning, drøftelsesferdigheter og kritisk analyse. Karakterer kan svekke motivasjonen til elever med svake prestasjoner. Når karakterer brukes i skolen må informasjonen brukes videre i opplæringen for å fremme læring og motivasjon.

Unge Venstre vil ikke utelukke karakterer i 6. og 7. trinn dersom læreren mener at dette er et godt pedagogisk virkemiddel. Vurdering må likevel ta hensyn til elevenes rett til tilpasset opplæring, være læringsfremmende og sikre elevers reelle mulighet til å klage på lærerens evaluering. Skolen må bruke ulike former for læringsfremmende tilbakemeldinger.

Ved slutten av ungdomskolen og i videregående skole vil Unge Venstre innføre nasjonale vurderinger med fagspesifikke kunnskapskrav i alle fag. Disse skal vurderes av en ekstern sensor og vil gi elever en objektiv vurdering av sine prestasjoner.

Ungdommer møtes av skolen på veldig forskjellige måter, og skolen forholder seg på mange måter til en gjennomsnittselev som ikke finnes. Samtidig ser det ut til at skolen fortsatt reproduserer og forsterker sosiale forskjeller, selv om utdanning i prinsippet skal være tilgjengelig for alle.

Unge Venstre mener at det er den enkelte elevs behov, evner, forutsetninger og ønsker som skal ligge til grunn for opplæringen. Det er viktig at en liberal skole skaper muligheter for alle, og at tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen.

Elever bør møtes av klare og rettferdige rammer fra første dag kombinert med tett kontakt mellom skole, elev og hjem. Alle elever skal ha en kartleggingssamtale med skolen etter skolestart, slik at forutsetninger, ambisjoner og gjensidige forventninger kan drøftes.

Bortvalg i videregående opplæring

Bortvalg i videregående opplæring utgjør en stor utfordring. Overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er tung for mange. Unge Venstre vil arbeide for å lette denne overgangen, blant annet ved å legge til rette for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv og sterkere grep når det kommer til læreplasser og vurdering av rett til læreplass, er også viktig. En bedre rådgivningstjeneste på ungdomsskolen og sterkere oppfølging av den enkelte elev er nødvendige forutsetninger for å motvirke utfordringene, særlig i yrkesfag hvor problemet er størst.

Yrkesfag

Yrkesfag har mye teoriopplæring rettet mot at elevene skal kunne oppnå generell studiekompetanse. Unge Venstre vil supplere dagens ordning med en ettårig yrkesfaglig utdanning med kun yrkesrettede fag. Eventuell allmennfaglig påbygning må siden gjøres over to år.

For å sikre flere læreplasser må arbeidsavgiften for lærlinger avvikles og nye lærebedrifter må få oppstartstilskudd. Unge Venstre vil at søkere som ikke får læreplass skal ha rett på skoleplass i to år i stedet for ett, og at man skal gi adgang til midlertidig ansettelse etter læretiden. For å møte de fremtidige utfordringene i helsesektoren må fylkeskommunene prioritere helse- og sosialfag samtidig som helseforetakene pålegges å opprette læreplasser for helsefagarbeidere.

Nærmere ti prosent av elever med yrkesfaglig bakgrunn oppnår aldri fagbrev, men er kvalifisert til kompetanse på lavere nivå. Bare en halv prosent oppnår formelt slik kompetanse. Unge Venstre vil ha økt oppmerksomhet om denne muligheten, som er reell for langt flere enn i dag.

Unge Venstre ønsker at det må stilles faglige krav til rådgivere på ungdomstrinnet og på videregående. Disse bør på sikt være profesjonsutdannet til å veilede elever som er usikre på utdanningsvalg.

Stipend

Enhver elev skal ha mulighet til å søke et behovsprøvd materialstipend hvis størrelse skal beregnes på bakgrunn av studieretning. Det må tilbys finansiering som sikrer elevenes mulighet til å bo på hybel. Denne må sees i sammenheng med utvikling i levekostnadene.

En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil Venstre gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Vi vil ha en god skole for elevene, derfor satser vi på læreren.

Framtida begynner i klasserommet. Skolens viktigste oppgave er å gi den enkelte elev best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på egne evner. Venstre vil ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i våre alternative statsbudsjetter.

Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

Læreren er nøkkelen til en god skole

Det er avgjørende å få til et løft for norsk skole, spesielt gjennom å satse på læreren.

Det som har vært regjeringens prioritering i skolepolitikken er å bruke nesten to mrd. kroner på å utvide skoledagen med lærere som ikke finnes, frukt og grønt og leksehjelp med ufaglærte. Jeg ville heller ha brukt pengene på å få flere gode lærere inn i skolen og å gi alle lærere videreutdanning, sa Skei Grande.

Krydder i fellesskolen

Debatten gikk av stabelen på den nyetablerte Østre Trysil Montessoriskole. Skolen, som åpnet i forrige uke, er en av mange grendeskoler som etter å ha blitt lagt ned har blitt gjenåpnet som Montesorri-skole. Den rødgrønne regjeringens innstrammede privatskolelov innebærer nemlig at grendeskoler enten må representere en alternativ pedagogisk retning eller være religiøs for å motta statsstøtte.

- Det er bare to prosent av elevene som går i privatskoler. Det er ingen trussel mot fellesskolen – det er faktisk krydderet i fellesskolen, sa Skei Grande, som understreket at hun ønsket seg tilbake til friskoleloven som regjeringen Bondevik II la frem.

Behov for tester

- Poenget med nasjonale prøver er ikke rangering, men å finne ut elevenes nivå slik at de kan få den undervisningen de har behov for. I Osloskolen har vi klart å redusere antall andreklassinger som har problemer med lesing fra nesten 40 pst. til mellom fem og ti pst. blant annet ved hjelp av en egen lesestest som ble innført når Venstre satt i byråd, understreket Skei Grande.

Svært bekymret for lærerflukten fra norsk skole

Mer enn hver fjerde lærer i Norge jobber ikke i skolen. For lite tid med elevene er en av grunnene til at de finner seg andre jobber.

- Regjeringen sier at den vil få ned byråkratiet og gi lærerne mer tid med elevene. Samtidig har SVs kunnskapsministere pålagt lærerne over 150 nye rundskriv og forskrifter. Sånt blir det et enormt byråkrati av.

Skei Grande mener den enorme mengden pålegg fra sentralt hold er med på å gi lærere og skoleledere dårlig samvittighet og bidrar til lærerflukten.

- Dette er dårlig politisk ledelse. Det burde være mulig å koke ned årets nye rundskriv til ti sider kombinert med en hyggelig julehilsen fra kunnskapsministeren til skolene, sier Skei Grande.

- Regjeringen har ikke gjort det attraktivt nok å være lærer. Det handler om å kutte i det enorme byråkratiet i skolen og å gjenreise respekten for læreren ved å løfte læreryrkets status, lønn og kompetansenivå, sier Skei Grande.

Skremt over økende skolebyråkrati

En undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at 9 av 10 lærere mener det er blitt mer byråkrati i skolen de siste årene. Det økende byråkratiet rammer også elevene fordi det går ut over undervisningen går det frem av undersøkelsen som er gjengitt i dagens Aftenposten.

- Regjeringen og Kristin Halvorsen er jo selv skolens største tidstyv. Lærere og rektorer drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer.

- Regjeringen sier at den vil ta tidstyvene i skolen og gi lærerne mer tid med elevene. Samtidig har rødgrønne kunnskapsministere pålagt lærerne 148 nye rundskriv, forskrifter, sier Venstreleder Trine Skei Grande.

- Byråkratiet er helt enormt. Venstre har løftet dette inn i Stortinget som en egen sak, sier Skei Grande til Aftenposten.

- Vi mener det bør opprettes et eget regelråd som går gjennom alt papirarbeid lærerne gjør, med mål å kutte minst 25%. Idag handler alt om å gjøre ting formelt riktig. Hvis et barn blir mobbet premierer vi læreren for å loggføre det, men ikke for å ordne opp i det, sier Skei Grande.

Økt lærertetthet må prioriteres lokalt, ikke lovfestes nasjonalt

Venstre mener det er viktig både å sikre nok ressurser til skolen og å gi lærerne et best mulig grunnlag for en skolehverdag som innebærer at hver elev får den oppfølging som er nødvendig. En nasjonal lovbestemmelse om lærertetthet i grunnskolen vil imidlertid være umulig å gjennomføre uten at vi først har sikret tilstrekkelig mange lærere i Norge. I tillegg kan en slik lovbestemmelse frarøve kommunene fleksibilitet og ansvar som skoleeiere.

Venstre vil advare mot den stadige lovfestingen av oppgaver innenfor kommunenes ansvarsområde. Selv om det tilsynelatende kan være gode intensjoner bak å lovfeste et bestemt tiltak, kan summen av alt som lovfestes føre til at kommunenes handlingsrom innsnevres betydelig. Det er en uheldig utvikling for lokaldemokratiet, og det er uheldig når det gjelder kommunenes mulighet til å finne særegne løsninger for sine borgere.
Heller lærere enn frukt
Innenfor skoleområdet har det i de senere år blitt lovfestet en rekke tiltak, blant annet ordningen med gratis frukt og grønt og leksehjelp med ufaglærte på barnetrinnet. Mange kommuner og lokale folkevalgte, ikke minst fra Venstre, har som skoleeiere vært kritiske til disse lovfestingene, og har uttrykt ønske om større grad av lokal frihet for å kunne skape et best mulig skoletilbud og heller prioriterer flere og bedre lærere enn frukt og leksehjelp.

Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å innføre en nasjonal lovbestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. Venstre deler intensjonen om å sikre skolene tilstrekkelige ressurser for å styrke lærertettheten, og har den største forståelse for at dette er ønsket av mange elever, foreldre og lærere. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte blant sine medlemmer i august 2011, svarte hele 40 prosent av lærerne fra grunnskolen og videregående at klassestørrelsen gjør at de i liten grad har mulighet til å følge opp hver enkelt elev og drive tilpasset opplæring.

Mangler 13.600
Norge står imidlertid overfor store utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig antall lærere i årene som kommer. Dersom ingenting gjøres vil Norge ha en underdekning på 13 600 lærere innen 2020, i følge en beregning fra SSB i 2007. Venstre frykter at tallene kan bli enda høyere dersom det ikke tas offensive grep for å sikre mange nok lærere i årene som kommer. Uten at man først sikrer at vi har mange nok lærere vil en nasjonal lovbestemmelse om lærertetthet fort bli et slag i løse luften. En lovfesting som ikke følges opp i praksis er ikke verdt papiret den er skrevet på.

Venstre mener derfor at det ikke er aktuelt å innføre en nasjonal bestemmelse om lærertetthet nå – særlig fordi en slik bestemmelse etter alt å dømme bare kan nås gjennom tilsetting av et høyt antall lærere uten godkjent utdanning.

På kort sikt mener Venstre at det er et lokalpolitisk ansvar å kartlegge situasjonen på den enkelte skole, og arbeide for å øke lærertettheten i kommunen gjennom de årlige budsjettprosessene. Dette er et ansvar Venstres folkevalgte vil gå i bresjen for. På nasjonalt nivå bør man snarest innføre en forsterket rekrutteringsinnsats, slik Venstre en rekke ganger har fremmet forslag om i Stortinget. Det må utdannes flere nye lærere, innføres seniortiltak for at flest mulig eksisterende lærere vil stå lengst mulig i jobb og det må rekrutteres nye lærere fra andre yrker ved hjelp av særskilte stipendordninger.

Foto: Microsoft

Kommunene må få frihet
På lang sikt er Venstre åpen for å forskriftsfeste en ressursnorm for skolene på kommunenivå. Dette innebærer at det tallfestes en gjennomsnittlig lærertetthet i den enkelte kommune, men at lokale folkevalgte i rollen som skoleeier selv kan definere lærertetthet på den enkelte skole. Dette vil ivareta både ønsket om styrket lærertetthet og økte ressurser til skolene, samtidig som det ikke innsnevrer lokaldemokratiets rammer. Venstre forutsetter at en slik bestemmelse fullfinansieres fra statens side.

Venstre mener at det ikke er et mål i seg selv å lovfeste flest mulig tiltak – snarere det motsatte. Lokale folkevalgtes ombudsrolle er den beste garantisten for å sikre gode tilbud for borgerne i den enkelte kommune. Venstre er en varm tilhenger av at flere oppgaver overføres til kommunene, men vil samtidig sikre at kommunene har en stor grad av fleksibilitet når det gjelder å løse og gjennomføre disse oppgavene. Økt lovfesting av kommunale oppgaver er i bunn og grunn ikke noe annet enn en form for ansvarsfraskrivelse fra statens side.

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring for alle elever. Det krever en bevisst politikk fra lokale og nasjonale myndigheter. Venstre mener at det viktigste vi kan gjøre for å få en god og inkluderende skole er å satse på læreren og styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

I dag har norsk skole elever med bakgrunn fra opptil 150 ulike land. For Venstre er det viktig at skolen, som den viktigste fellesskapsinstitusjonen vi har, bygger opp under ”vi-følelsen” og reelt bidrar til integrering av alle elever.

Elevene har svært ulike forutsetninger for å lykkes i skolen. Venstre er krystallklare på at skolen må møte alle elever ut fra deres forutsetninger og gi dem muligheter til å lykkes. Det er ikke spørsmål om hvor elevene kommer fra, hvilken sosial bakgrunn de har, eller hvor de bor. Gode skoleresultater og læringsmiljøer avhenger ikke av etnisitet, men av hvor godt vi lykkes med å gi alle barn en best mulig og tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring for alle elever krever mange nok og dyktige lærere. Ved siden av en satsing på læreren er det behov for et bredt spekter av tiltak, og et tett samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter. Venstre vil understreke at staten må bidra i et felles løft for skolen som integreringsarena.

Oslo er en av byene i Europa som har hatt størst endring i befolkningssammensetningen de siste årene. I skoleåret 2011/2012 vil omkring 45 pst. av elevgruppen i Oslo – dvs. ca 22 000 elever – ha minoritetsspråklig bakgrunn. Omkring 60 skoler vil ha en andel på mer enn 50 pst. minoritetselever, mens ved ca 25 skoler er andelen på 75 pst. eller mer. Noen få skoler vil i praksis ha 100 pst. minoritetselever. Det er en utvikling som vi må ta på alvor.

Det siste året har det kommet en rekke utspill om flytte skolegrenser eller sette i gang med bussing basert på elevenes etnisk bakgrunn i Oslo. Det er uaktuell politikk for Venstre. Det er verken pedagogiske eller andre grunner til at barn og unge ikke skal kunne få anledning til å gå på sin nærskole dersom de ønsker det.

Skoler med en sammensatt elevgruppe må gis ekstra ressurser for å kunne gjennomføre en så tilpasset undervisning som det er behov for. I Oslo har satsingen på organiseringen av skoler som ”kunnskapssentre” vært positiv. Dette innebærer bl.a. at skoler med høy minoritetsandel får flere uketimer ekstra til bruk i for eksempel norsk, økt lærertetthet, utvidet satsing på kompetanseheving hos lærerne, bruk av programmet ”Early Years”, utvidet leksehjelp, utvidet bibliotek- og kulturtilbud, forsterket rådgivningstjeneste osv.

12 tiltak for å styrke skolen som integreringsarena

1. Forsterket innsats i barnehagen
- Ved skolestart var det omkring 13 000 elever i Osloskolen som trengte ekstra norskopplæring, og mange av disse har gått i barnehage. Venstre vil understreke at norsk må brukes aktivt i den tiden barna er i barnehagen, og at det er avgjørende at alle som arbeider i barnehagen har gode norskkunnskaper.
- Venstre vil derfor – ved siden av å arbeide for å øke den pedagogiske dekningsgraden – jevnlig ”språkteste” barnehagene, og sette inn ekstra ressurser der dette er nødvendig.
- Kombinert med at kontantstøtten bør begrenses til bare å gjelde barn mellom ett og to år, mener Venstre at ordningen med gratis kjernetid er et viktig tiltak for å bedre skolestarten for barn med språklig minoritetsbakgrunn og for å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner med en slik bakgrunn.

2. Rekruttering av flere lærere
- Flere lærere er nødvendig for å kunne undervise mindre elevgrupper, en-til-en undervisning og to-språklig fagopplæring mv. SSB varsler at vi vil kunne mangle ca 18.000 lærere per 2020 i Norge. I Oslo vil vi trenger flere tusen lærere til de nye skolene som nå bygges.
- Venstre vil derfor igangsette nasjonale og lokale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok lærere i skolen. Dette omfatter bl.a. utvidelse av lærerutdanningen til 5 år, seniortiltak, pedagogiske kvalifiseringsstipend mv.

3. Særskilt satsing på rekruttering av lærere med minoritetsspråklig bakgrunn og styrking av flerkulturell kompetanse i skolene
- Det er fortsatt få lærere i skolen som har minoritetsspråklig bakgrunn. Venstre vil derfor vektlegge særskilte stimuleringstiltak for å rekruttere flere slike lærere.
- Venstre vil også fremme forslag i Stortinget om at faget flerkulturell kompetanse bedre integreres i lærerutdanningen og blir gitt som et videreutdanningstilbud, og at man konkret bygger på den kompetansen som er opparbeidet blant annet i Oslo.

4. Rett og plikt til kompetanseheving for lærere
- Lærere som kan sine fag er en forutsetning for tilpasset opplæring. Det bør innføres en rett og plikt for videreutdanning for alle lærere i alle fag ved jamne mellomrom. Regjeringens plan om å utdanne 2500 lærere per år er ikke ambisiøs nok, og det er heller ikke holdbart at mange kommuner ikke tilbyr lærerne videreutdanning.
- Venstre vil øke den statlige finansieringsandelen knyttet til videreutdanning for lærere, og gradvis bygge ut videreutdanningssystemet slik at alle lærere kan få påfyll av kompetanse.

5. Forsterket skolehelsetjeneste og flere spesialpedagoger
- Skolehelsetjenesten har altfor lenge vært et forsømt område. Ideelt mener Venstre at hver skole skal ha en helsesøster i heltidsstilling.
- I tillegg er det nødvendig å sikre rekrutteringen av langt flere spesialpedagoger, som kan være nært elevene i skolehverdagen og ikke være stasjonert på et kontor.
- På nasjonalt nivå har Venstre tatt til orde for et løft for skolehelsetjenesten og flere spesialpedagoger med til sammen 500 mill. kroner over 4 år (125 mill. kroner/år).

6. Endringer i norskfaget
- Solide kunnskaper i norsk er en forutsetning for å lykkes både i skole og arbeidsliv. Venstre er imidlertid bekymret for at norskfaget i økende grad er blitt et ”sekkefag”, noe som er uheldig både for minoritets- og majoritetsspråklige.
- Venstre mener at man bør se på hvorvidt det er behov for å gjøre endringer i faget med tanke på innretning, tematisk bredde mv.

7. Styrking av historiefaget
- Historie er, i likhet med RLE, et kulturbærende fag som gir oss en ramme og identitet i møtet med et mangfoldig samfunn. RLE-faget har vært gjenstand for betydelige endringer de siste årene, og Venstre mener nå det er på tide å styrke historiefaget på alle nivåer i norsk skole.
- Venstre vil derfor ta initiativ til en helhetlig satsing på historiefaget. Dette innebærer bl.a. å skille ut historie som eget, selvstendig fag i grunnskolen, og vurdere om timetall skal omdisponeres fra andre fag for å styrke historieunderviningen.

8. Ny organisering av samarbeidet hjem/skole
- Elevenes hjemmesituasjon er avgjørende for hva de presterer i skolen. Det er derfor helt nødvendig at skolene i mye større grad etablerer en nær kontakt med hjemmet slik at foreldrene til alle elever involveres i skolearbeidet.
- Flere skoler har gjort gode erfaringer med hvordan foreldrene på en bedre måte kan støtte barna i skolearbeidet. Venstre vil systematisere disse erfaringene og sørge for at det blir utarbeidet en veileder som alle skoler kan bruke.
- Venstre mener at ved skoler med høy minoritetsspråklig elevandel skal en av skolens ledere (inspektør e.l.) kunne konsentrere seg om samarbeidet mellom hjem og skole.

9. Mer fokus på miljøarbeid i skolene
- Venstre mener at skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever må ta et utvidet ansvar for integreringsarbeidet. Det kan innebære at det utenom skoletiden arbeides med skape tilknytning til lokalsamfunnet, for eksempel gjennom knytte kontakt til organisasjonsliv og idrett.
- Hver enkelt skole bør utarbeide en plan for hvordan det systematiske miljøarbeidet best kan styrkes. Skolene må tilføres ressurser i tråd med dette.
- I tillegg er Venstre positiv til å utvide ordningen med såkalte ”minoritetsrådgivere” i de enkelte bydelene.

10. Spesielle tiltak for mottaksklasser
- I mange av de større byene våre er det egne mottaksklasser for nyankomne flyktninger og asylsøkere som har fått opphold. Venstre har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om det er riktig at ungdommer som kommer til for eksempel Oslo uten fullført grunnskole, får 10 måneder i mottaksklasse og deretter overføres til ordinær undervisning.
- Venstre mener at overføring av elever til mottaksklasser og lignende først bør skje når elevene er i stand til å beherske norsk på en måte som gjør at de kan dra nytte av ordinær undervisning. Det bør umiddelbart igangsettes forsøk på dette området.

11. Kartlegging av fordeler ved internasjonale elevgrupper
- Venstre er opptatt av verdien som ligger i at vi etter hvert får flere skoler som har en bred internasjonal sammensetning. Det bør derfor igangsettes et forskningsprosjekt for å kartlegge hvilke ressurser som ligger i skoler med en internasjonal elevgruppe, og hvordan disse ressursene kan utnyttes i undervisningen og i arbeidet med å gjøre skolene mer attraktive.

12. Oppdatere definisjonen av minoritetsspråklige elever
- Den gjeldende definisjonen på en minoritetsspråklig elev – at minst en av foreldrene ikke er født i Norge og har et annet språk enn norsk som sitt morsmål – tåkelegger det faktum at det er store individuelle forskjeller mellom minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper. Poenget må være om eleven snakker norsk (hjemme), ikke hvilken etnisk bakgrunn foreldrene har.
- Venstre vil derfor oppdatere den statistiske definisjonen av ”minoritetsspråklig” slik at den bedre reflekterer norskkunnskap og ikke etnisk bakgrunn.

Senterungdommen vil:

Senterpartiet vil stoppe frafallet i skolen og ha en skole som sikrer at all ungdom får relevant kompetanse.

I dag er frafallet på videregående altfor høyt. Det er sløsing med menneskelige ressurser at så mange ungdommer dropper ut av skolen. Det er grunnleggende for den enkelte og avgjørende for samfunnet at skolen evner å gi elevene grunnleggende ferdigheter og kunnskap.

Kunnskap er avgjørende for å løse morgendagens oppgaver. Arbeiderpartiet har som ambisjon at norsk skole skal være i verdenstoppen. I den offentlige fellesskolen forberedes barn og unge til aktiv og solidarisk deltakelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn.

Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. For å komme dit må vi gjennomføre de tiltakene som vi vet at fungerer, og ta konsekvensen av at kvalitet koster penger.

Mye er bra i norsk grunnopplæring, men vi står også overfor alvorlige utfordringer. Dette handler hovedsakelig om at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er alarmerende høyt.

1. Mer tid til de viktigste oppgavene

Vi vil gi elevene mer tid til læring og mestring. Skoleuka bør med fordel utvides til 28 timer på barnetrinnet, men vi vil også bidra til at skoledagen kan gjennomføres mer effektivt enn i dag. Elevene skal ha mulighet til å uttrykke seg teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk. Vi har et bredt syn på kvalitet og læring, og vil gi elevene større frihet til å velge fag etter egne interesser og forutsetninger. Økt samarbeid med arbeidslivet, lokalmiljøet og frivillig sektor kan bidra til en mer variert, kreativ og skapende skoledag. Alle ungdomsskoler bør ha tilbud om elevbedrift. Skolebygget bør være tilgjengelig for elevene også på ettermiddags- og kveldstid.

2. Tillit og støtte til lærerne

Lærerne er skolens viktigste ressurspersoner. Vi vil avbyråkratisere lærerrollen og gi den enkelte mer tid til undervisning og oppfølging. Flere yrkesgrupper i skolen kan bidra til bedre arbeidsdeling og et helhetlig apparat rundt elevene. Vi vil utvikle kompetansekrav for lærere som også innebærer rett og plikt til etter- og videreutdanning. Nasjonale ressursnormer skal sikre tilfredsstillende lærertetthet over hele landet. Lærerutdanningen bør fortsatt styrkes. Alle rektorer skal få tilbud om skolelederutdanning og annen veiledning i arbeidet.

3. Trygghet for at alle får den hjelpa de fortjener

Alle mennesker er unike. Det betyr at barn og unge lærer i ulikt tempo og på ulike måter. Gjennom et mangfold av undervisningsmetoder kan skolen bidra til mer tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskapet. Tilbud om leksehjelp midt på dagen betyr at elevene kan gjøre seg ferdig med mesteparten av arbeidet i skoletiden. Elever som trenger ekstra støtte eller særskilt oppfølging, skal få det. Gjennom tidlig innsats vil vi løse problemene med en gang de oppstår. Elever som sliter med grunnleggende ferdigheter skal ha krav på nødvendig støtte. Vi vil styrke arbeidet med elev- og lærlingvurdering og sikre at hver enkelt får tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring. De nasjonale prøvene bør videreutvikles til å bli et enda bedre verktøy for å gi elevene tilpasset opplæring.

4. Et inkluderende og trygt læringsmiljø

Læringsmiljøet skal være fritt for mobbing og utrygghet. Vi er villige til å iverksette strenge tiltak for å ansvarliggjøre skoler der det forekommer mobbing. Vi vil dessuten sørge for at alle skoler tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Skolehelsetjeneste, rådgivningstilbud og karriereveiledning bør samordnes i en helhetlig elevtjeneste. Elevene må involveres i viktige beslutninger gjennom et velfungerende elevdemokrati.

5. Sunne skoler som tar kroppen på alvor

Fysisk aktivitet skal inngå som en naturlig del av skoledagen, både gjennom fri lek og organiserte aktiviteter. Elevene trenger dessuten energipåfyll gjennom dagen. Frukt og grønt bidrar til økt konsentrasjon og bedre trivsel, noe som igjen betyr bedre læringsutbytte og et løft for folkehelsa.